-
1 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) zdrav2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) trden3) (full; thorough: a sound basic training.) temeljit4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) brez napake5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pameten•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) zvok; zvočen2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) zvok3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) podoba2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) zveneti2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) (po)zvoniti3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) slišati se; zdeti se4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) izgovoriti5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) osluškovati•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) zvočno izoliratiIII verb(to measure the depth of (water etc).) sondirati- sounding- sound out* * *I [sáund]nounzvok, zven, glas, šum; ton; slušaj, doseg sluha; figuratively vtis; pomen, smisel; obsolete sporočilo, naznanilothe sound of a bell — glas zvona, zvonjenjeI don't like the sound of it — to mi ni všeč, tu nekaj ne more biti v reduthere was much sound but little sense in his speech — njegov govor je bil poln donečih besed, a reven idejII [sáund]intransitive verbzveneti, doneti, razlegati se; figuratively zdeti se, delati vtis, slišati se; transitive verb music trobiti, pihati (v trobento); igrati (na glasbilo); napraviti, da nekaj zveni, se sliši; izgovoriti (glas); naznaniti z zvonom, s trobento (umik, alarm); naglasiti kaj; pregledati pravilnost (kolesa železniškega vagona) s trkanjem kladiva; preiskati, prcgledati (npr. pljuča) z osluškovanjem; objaviti, razglasitito sound s.o.'s lungs — osluškovati komu pljučato sound s.o.'s praises — peti komu hvaloit sounds as if he was keeping something back — to zveni, kot da nekaj prikriva (da ne pove vsega)it did not sound like his voice — ni bilo slišati, kot da bi to bil njegov glasto sound off American slang odkrito govoriti, pritožiti se; klicati imenato sound in — iti za; glasiti se naIII [sáund]1.adjective ( soundly adverb)zdrav, čil; nepoškodovan, neranjen, cel, dobro ohranjen, brez napake; nepokvarjen (o sadju); (o spanju) miren, trden, globok; krepak, poštén (o udarcih); (o ceni) zmeren, ki ustreza vrednosti blaga; pameten, trezen, pravilen (sodba itd.); osnovan, upravičen, temeljit, tehten (razlog); pravi; juridically veljaven zakonit; dobro premišljen, pameten; (o osebi) zanesljiv, zvest, pošten; (vedenje) pravilno, brez graje; economy soliden, zanesljiv; solventensound as a bell, as sound as a roach — zdrav kot ribasound advice — dober, poraben nasvetsound currency economy zdrava valutaa sound objection — utemeljen, tehten ugovorsound timber — zdrav, jeder lesis he quite sound in mind? — je (on) čisto pri pravi pameti?to get a sound whipping — biti pošteno našeškan (tepen);2.adverbtrdno, globoko; zeloto be sound asleep, to sleep sound — trdno, globoko spatiIV [sáund]1.nounmedicinesonda; nautical merjenje globine; nautical grezilo, svinčnica;2.transitive verb nautical(s svinčnico) meriti (globino), preiskovati (dno), določiti globočino vode (v ladijskem trupu); medicine preiskovati, pregledati (sečni mehur) s sondo; figuratively oprezno pretipati; sondirati mišljenje (kake osebe); intransitive verb meriti globočino; (o kitu) potopiti se do dnato sound s.o. on (about) — pretipati koga gledéto sound out s.o.'s views — skušati zvedeti stališča kake osebeV [sáund]nounmorska ožina; obsolete morski rokav; zoology ribji mehur; zoology sipa -
2 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
3 sound
adj. gezond en wel; aanspreekbaar; diep; gevestigd; ontwikkeld; zeker; rechtvaardig; geloofwaardig; sterk--------n. geluid; klank; zeeëngte; uitspraak; medisch instrument--------v. ken; peilen, polsen; laten horen; horen; uitsprekensound1[ saund]2 inham ⇒ baai, golf1 geluid ⇒ klank, toon♦voorbeelden:1 I don't like the sound of it • het bevalt me niet, het zit me niet lekkerfrom/by the sound(s) of it/things • zo te horen————————sound2〈bijvoeglijk naamwoord; soundness〉3 solvent ⇒ financieel gezond; evenwichtig, betrouwbaar♦voorbeelden:1 〈 informeel〉 be (as) sound as a bell • (zo) gezond als een vis zijn; perfect functioneren 〈 machine〉a sound mind in a sound body • een gezonde geest in een gezond lichaam————————sound3♦voorbeelden:II 〈 overgankelijk werkwoord〉♦voorbeelden:————————sound4〈 bijwoord〉♦voorbeelden: -
4 trumpet
1. noun1) (a brass musical wind instrument with a high, clear tone: He plays the trumpet; He played a tune on his trumpet.) trompet2) (the cry of an elephant: The elephant gave a loud trumpet.) trompetstøt2. verb(to play the trumpet.) trompetere, gjalle- blow one's own trumpettrompetIsubst. \/ˈtrʌmpɪt\/1) trompet, basun (bibelsk), signalhorn2) ( for tunghørte) hørerør3) trakt, tut4) megafon, ropert5) ( botanikk) trompetblomst (om ulike traktformede blomster)6) trompetist7) trompetstøt, trompetskrall8) ( om elefant) trompetering, trompetstøt9) ( gammeldags) sendebud, heroldblow one's own trumpet skryte av seg selv, reklamere for seg selvblow the trumpet blåse trompetflourish of trumpets se ➢ flourish, 1sound the trumpet blåse i basunen, slå på stortrommen, reklamere for noeIIverb \/ˈtrʌmpɪt\/1) spille trompet, trompetere2) ( spesielt overført) utbasunere, forkynne (høylytt)3) ( om elefant) trompetere -
5 blare
bleə 1. verb(often with out) to make a loud, harsh sound: The radio blared (out music). gjalle, skingre2. nounthe blare of trumpets.) skrall, gjalling, skingrende lydIsubst. \/bleə\/(trompet)støt, baluba, fanfareIIverb \/bleə\/1) ule, hyle, smatre (som en trompet)2) bråke, smelle, skrålebe blaring away tute i vei, hamre løs, dure løs, blåse av all kraft, skråle i veiblare out sette full guffe\/kraft på, dure løs på utbasunere, skråle ut, rope, skrike -
6 horn
ho:n1) (a hard object which grows (usually in pairs) on the head of a cow, sheep etc: A ram has horns.) horn2) (the material of which this is made: spoons made of horn; ( also adjective) horn spoons.) horn3) (something which is made of horn: a shoehorn.) horn-4) (something which looks like a horn in shape: a snail's horns.) horn5) (the apparatus in a car etc which gives a warning sound: The driver blew his horn.) (bil)horn6) (an instrument, formerly an animal's horn but now made of brass, that is blown to produce a musical sound: a hunting-horn.) blåseinstrument, horn7) ((also French horn) the type of coiled brass horn that is played in orchestras etc.) valthorn•- horned- - horned
- hornyhorn--------trompetIsubst. \/hɔːn\/1) ( zoologi) horn, antenne, følehorn2) horn, bein, beinsubstans, hornsubstans3) ( om lyd e.l.) bilhorn, tåkelur4) ( musikk) horn, messingblåseinstrument5) forklaring: horn eller hornformet redskap som drikkehorn, krutthorn e.l.6) forklaring: redskap laget av horn eller opprinnelig laget av horn, som skohorn, fingerbøl, skje e.l.7) (hverdagslig, jazz) instrument, horn (om alle slags instrumenter)8) trakt, tut (på gammeldags grammofon)9) ( på måneskive) spiss13) (britisk, vulgært) ståpikk14) (amer., hverdagslig) telefon• that lady is on the horn again!16) (radio, slang) høyttaler18) (urmakerfaget, i engelsk ankergang)forklaring: en av to tinder i gaffel som skal berøre anslagsstiften19) forklaring: hornformet utspring eller fremspringbe on the horns of a dilemma befinne seg i et dilemmablow one's own horn (amer., hverdagslig) skryte, være stor i kjeftendraw in one's horns ( overført) stramme livreimen ta det roligere, slå ned fartenIIverb \/hɔːn\/1) sette horn på, utstyre med horn2) stange, spidde med horn3) ( overført) gjøre til hanrei, sette horn (i pannen) på4) (sjøfart, skipsbygging) forklaring: bygge skrog eller skott i riktig vinkel opp fra kjølen ved å ta beddingens skråing med i beregningenhorn in (on) trenge seg inn (på)horn in kaste inn, slenge inn -
7 blast
1. noun1) (a strong, sudden stream (of air): a blast of cold air.) voldsom luftstrøm, vindkast2) (a loud sound: a blast on the horn.) støt, voldsom tone/lyd3) (an explosion: the blast from a bomb.) eksplosjon, sprengning2. verb1) (to tear (apart etc) by an explosion: The door was blasted off its hinges.) sprenge (i stykker)2) ((often with out) to come or be sent out, very loudly: Music (was being) blasted out from the radio.) spille med full styrke•- blasting- blast furnace
- at full blast
- blast offkastevind--------sprenge--------vindkastIsubst. \/blɑːst\/1) (sterkt) vindstøt, (sterkt) lufttrykk, luftstrøm2) trykkbølge(r), lufttrykk ved eksplosjon3) eksplosjon, sprengskudd4) sprengsats, sprengladning5) ( gruvedrift) blåster6) ( om lyd) (trompet)støt, signal, tuting, høy piping7) (amer., hverdagslig) forklaring: noe som er kjempemorsomtout of blast ( om masovn) ikke i drift, ikke i gangIIverb \/blɑːst\/1) sprenge, skyte2) herje, plyndre, tilintetgjøre, ødelegge, knuse3) ( hverdagslig) skjelle ut4) skyte i fillebiter, sprengeblast (it\/him\/her)! pokker ta!, faen ta!• blast! I broke one more glass• Jane won (blast her!)blast off skyte opp -
8 parley
Isubst. \/ˈpɑːlɪ\/1) forhandling, diskusjon, debatt, drøftelse2) ( militærvesen) underhandling, parlamentering (med fienden)beat a parley eller sound a parley (militærvesen, tidligere) gi signal med tromme eller trompet om underhandlingIIverb \/ˈpɑːlɪ\/1) forhandle, diskutere, debattere, drøfte2) ( militærvesen) underhandle, parlamentere -
9 horn
n. hoorn; toeter--------v. stoten[ ho:n]♦voorbeelden:blow one's own horn • zijn eigen loftrompet steken→ English English/
См. также в других словарях:
My Tam — Mỹ Tâm My Tam Background information Born January 16, 1981 (1981 01 16) (age 30) Da Nang, Vietnam … Wikipedia
Penny Lane — Single infobox Name = Penny Lane Artist = The Beatles Album = Magical Mystery Tour A side = Strawberry Fields Forever Released = 13 February 1967 (UK) 17 February 1967 (US) Format = 7 Recorded = Abbey Road: 29 December 1966 – 17 January 1967… … Wikipedia
David Monrad Johansen — (November 8, 1888 February 20, 1974) was a Norwegian composer. He was born in Vefsn and grew up near Mosjøen, where he received his first piano lessons. He came to Christiania (Oslo) in 1904 to study at the conservatory there, and he continued… … Wikipedia
Santana (1971 album) — Infobox Album | Name = Santana (III) Type = Album Artist = Santana Released = September 1971 Recorded = January–July 4, 1971 at Columbia Studios, San Francisco Genre = Latin rock, psychedelic rock Length = 41:26 Label = Columbia Producer =… … Wikipedia
Piccolo trumpet — The smallest of the trumpet family is the piccolo trumpet. The most common of these instruments are built to play in both B flat and A, with separate leadpipes for each key. The tubing in the B flat piccolo trumpet is exactly one half the length… … Wikipedia
Scopitone — 450. Le Scopitone (du grec scopein regarder et tonos tonalité) est un jukebox associant l image au son. Il s est répandu au début des années 1960. Le plus gros constructeur d appareils a été la société française Cameca. Le mot Scopitone désigne… … Wikipédia en Français
Julia Tsenova — Prof. Julia Tsenova 2008 Julia Tsenova (auch Cenova, Zenowa geschrieben, bulgarisch Юлия Ценова; * 30. Juli 1948 in Sofia; † 11. April 2010 ebenda) war eine bulgarische Komponistin, Pianistin und … Deutsch Wikipedia